Krim og novelleanalyse!

• Skriv et sammendrag om krim i bloggen din. Oppgi kilder. Skriv også et sammendrag av novelleanalysen.

KRIM:

En kriminalroman er en fortelling om en forbrytelse og hvordan denne oppklares. Den vanligste formen for forbrytelse i kriminalromaner er drap, der vi er med en etterforsker eller detektiv i jakten på morderen. Kriminalromaner kan deles inn i 4 uliketyper. Disse typene er:

- Den klassiske krimfortellingen eller detektivhistorier:

Der en privatetterforsker eller detektiv skal løse et mysterium. Her er det ofte et mord som kan virke umulig å løse, men hovedpersonen greier alltid komme til bunns i det til slutt.

- Den psykologiske thrilleren eller grøsser:

Dette er den type krimbøker der vi følger morder, får ta del i planen han eller hennes og får et innblikk i psyken han eller hennes. Ofte får vi vite noe om bakgrunnen til denne personen for å forstå hvordan han er blitt som han er blitt. I disse bøkene er det som regel en politi som skal løse saken.

- Politiromaner

Der vi får innblikk i politiets hverdag og hvordan de jobber med en sak. Disse bøkene er som regel samfunnskritiske og peker på de svake sidene med samfunnet vårt.

- Spionromaner

Her følger vi en spion eller en hemmelig agent i arbeide sitt. Det mest kjente eksempelet på spionromaner er bøkene om James Bond.

De viktigste kjennetegnet i en kriminalroman er at det har blitt begått en forbrytelse som må løses. Denne forbrytelsen er som oftest et mord. Krimen må ha en helt, som vanligvis er en detektiv eller politibetjent som skal jobbe med å løse saken. Det er viktig at løsningen som hovedpersonen kommer frem til er logisk.

Kilder:

http://www.lister.vgs.no/bibliotektjenesten/28-lister-bibliotek/bibliotek/244-bibliotek-sjanger_kjennetegn-kriminallitteratur.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Kriminallitteratur

SAMMENDRAG AV NOVELLEANALYSEN

Tekst: ”Tatt av strømmen” av Gunnar Staalesen

Les novellen her: http://www.nb.no/utlevering/nb/63bdf3e892077ec74c56f79320c73304#&struct=DIV16

Denne novellen hører til sjangeren kriminallitteratur. Som i de aller fleste tekstene i denne sjangeren handler den om en forbrytelse og oppklaringen av den.

I innledningen får vi vite noe om tid, sted og atmosfære. Novellen er en rammefortelling, innledningen ”rammer inn” fortellingen, ”Jeg-personen” skifter, slik vi får se ting fra forskjellige sider. Novellen begynner med de to som sitter og snakker i en bar, men selve handlingen foregår et annet sted til en annen tid.   

Personene utfører handlinger som vi ikke hadde ventet av dem, noe som overrasker oss å gjør novellen mer spennende. Et eksempel på dette er når Lars kaster Anne-Mette ut i vannet.

Intriger er ”motoren” i denne novellen, det er intrigene som gir historien spenning og fanger leserne. Det er ett 3-kantdrama mellom Steinar (elsker), Anne-Mette og Lars (ektepar).

En overraskende slutt er typisk i noveller, og det finner du også her. Selv om slutten er overraskende er den fremdeles logisk, noe som er viktig.

Finn og lagre den norske, svenske, danske, finske og samiske nasjonalsangen. (Bruk Google translator for å oversette den finske) Skriv en kort tekst på ditt sidemål der du sammenlikner nasjonalsangene.

Ein nasjonalsong er skrevet for å uttrykke folket nasjonalkjensle, eller samhald med fedrelandet sitt. Difor er det ikkje rart at alle desse 5 songane handlar om kor mykje dei elskar landet sitt. Ein nasjonalsong er også eit uttrykk for sjølvstendigheit og ein måte å danna eit fellesskap.

Innhald:

I songane rosar dei landet, og beskriv landskapet og naturen rundt dei. Dette gjer oss eit innblikk i korleis landet ser ut, og kva dei er stolte av. Spesielt i den Samiske nasjonalsongen ser vi dette når me får mykje beskriving av landskapet og naturen. I den Norske finner du mindre naturskildringar enn i dei andre.

Det blir også nemnt urettferdigheitar og krisar landa har vore gjennom. For eksempel i den Norsk nasjonalsongen høyrer me om korleis me har kjempa for å vinna landet vårt tilbake, og at det no er vårt. Me litt bakgrunn frå Norsk historie forstår me at det er tida under Danmark det blir sikra til her.

Også i den Samiske songen høyrar vi om tøffe tidar dei har vore gjennom. I setninga ”Samelandets ætt og stamme, utholdt har og tålt så mange” siktar dei truleg til kampen deira om å vera ein sjølvstendig nasjon. Samane blei i fleire år hersa med av Nordmenn som ville at dei skulle adoptera norsk skikkar og levemåte, og legge vekk sin eigen kultur.

Tema du finn i songane er natur, geografi, åndeleg dimensjon og historiske tilbakeblikk.    

Ein ting som alle dei 5 songane har felles, er at det er tydeleg at dei er stolte over landet sitt og vil gjera det dei kan for å verna om det.

Kilder:

Den norske nasjonalsongen ”Ja vi elsker dette landet” av Bjørnstjerne Bjørnson:

http://www.pinoylyrics.net/lyrics/national-anthem/ja,-vi-elsker-dette-landet-lyrics-20090762.html

Den svenske nasjonalsongen ”Du gamla du fria” av Richard Dybeck og Louise Ahlèn:

http://www.hotlyrics.net/lyrics/S/Sverige/Du_Gamla__Du_Fria.html

Den danske nasjonalsongen ”Der er et yndigt land” av Adam Gottlob Oehlenschläger: 

http://sang-tekster.dk/sangtekster_og_akkorder/danmarks_nationalmelodi/

Den finske nasjonalsongen ”Maamme (Vårt land)” av Johan Ludvig Runeberg:

http://www.nationalanthems.me/finland-maamme/

Den samiske nasjonalsongen ”Sámi soga lávlla” av Isak Saba:

http://www.infonuorra.no/samisk-kultur/9-samefolkets-sang.html

Wikipedia artikkel om Nasjonalsanger:

Dikt fra 2. Verdenskrig og etterkrigstiden

Kommenter form og innhold i diktene Til ungdommen (s. 220), Aust-Vågøy (s. 223) og Det er ingen hverdag mer (s. 348) (Bruk arbeidsoppgavene i boka til hjelp)

Til ungdommen:
Til ungdommen er en teksts skrevet av Nordahl Grieg. Denne teksten er skrevet under den tyske okkupasjonen, Grieg var opptatt av å kritisere borgerskapet for å være for passive og han advarte sterkt mot nazismen.
I dag forbinder vi nok dette diktet med 22.juli 2011, ettersom det har blitt fremført som sang mange ganger for å minnes ofrene.

Innhold:
Diktet ”Til ungdommen” henvender seg til den yngre generasjonene. Han oppfordrer dem til å kjempe imot okkupantene, og forteller oss hvorfor og hva som er verdt å kjempe for, altså livene våre og verdien av mennesket.
I følge Nordahl Grieg skal vi kjempe ved å stå sammen for å skape rettferdighet og fred. Han sier at vi må gi hverandre et løfte om å ta vare på menneskenes jord, og at vi skal være like varsomme med den som vi ville vært med et lite barn.
Budskapet i diktet er at vi ikke bare skal stå og se på at noen er vonde mot oss, men stå sammen og kjempe tilbake.

Form:
Du finner rim og rytme i diktet ”Til ungdommen”. I alle versene rimer det siste ord på andre og fjerde linje, eksempler på dette er: tid og strid, var og svar, falle og alle osv.
Alle versene består av fire linjer, og er omtrent like lange.
Du kan høre at det er en rytme i diktet når du leser det, og merker at melodien som er laget til det i ettertid passer godt.

Aust-Vågøy
Aust-Vågøy er et kampdikt skrevet av Inger Hagerup hentet fra diktsamlingen hennes ”Videre”. Under andre verdenskrig flyktet hun til Sverige, der gav hun ut flere diktsamlinger som også sener kom ut i Norge.

Innhold:
Diktet beskriver den grusomme behandlingen folk fikk under krigen, og forteller om den vonde følelsen dette førte med seg. Temaet i diktet er jo det tyske angrepet, så dette diktet er trolig basert på opplevelser hun hadde under krigen.
Hun forteller at de brente våre gårder og drepte våre menn, når vi vet at dette diktet er skrevet under krigen forstår vi at de er nazistene hun mener.

Form:
Akkurat som i diktet ”Til ungdommen” brukes også rim i dette diktet, der det siste ordet i den andre og fjerde setningen rimer. Eksempler på dette er: slag og dag, menn og igjen osv.
Hagerup velger å bruke vi og våre, istedenfor jeg og min. Grunnen til dette er at det får oss til å føle oss trufne, og vi forstår at det ikke bare var hun som opplevde dette.
Hun bruker også gjentagelse, setningen ”de brente våre gårder” blir brukt i 3 av de 4 strofene. Dette gjør at vi husker igjen akkurat denne setningen.

Det er ingen hverdag mer:
Dette diktet er skrevet av Gunvor Hofmo. Under andre verdenskrig en jødisk venninne, noe som førte til at hun resten av livet slet med depresjon. Dette merkes i diktene hennes, ettersom de ofte er fulle av angst og ensomhet. Dette diktet er skrevet i etterkrigstiden, og beskriver følelsene til de som mistet nære og kjære, slik som Gunvor som mistet sin venninne.

Innhold:
Dette diktet kan minne om en bønn til gud, der en person beskriver den gråe og triste hverdagen menneskene levde i på den tiden. Hun ber han ikke om hjelp, men vil gjøre han oppmerksom på hva som skjer.
Hun beskriver følelsene krigen har brakt med seg, og smerten hun føler. Diktet er trist og du kjenner medfølelse for henne og andre som opplevde dette når du leser det.
I diktet får vi beskrevet en hverdag som har blitt erstatt av redsel, sorg og savn.

Form:
I dette diktet er det enderim, hver strofe består av 2 setninger som slutter på ord som rimer med hverandre. For eksempel: ser og mer, skrik og lik.
Diktet er kort og enkelt. Det blir brukt nedlatende ord som lik og skriv, for å skape en dyster stemning over det.

Jeg synes alle tre diktene er bra, og synes de gir et godt innblikk i krigs- og etterkrigstiden.


Les diktene her:
Til ungdommen: http://www.peacelink.nu/Dikt/Dikt_NordahlGrieg.html
Aust-Vågøy: http://www.notam.no/news.php?newsid=11
Det er ingen hverdag mer: http://www.angelfire.com/al/Aileen/gunvorhofmo.html

Analyse av propaganda plakat

I denne oppgaven skal jeg analysere en propaganda plakat. Propaganda er en ensidig fremstilling av informasjon for at mennesker skal ta stilling til en sak på en bestemt måte.

Plakaten jeg skal analysere er en fra 2. verdenskrig, og handler om ideologien Nazisme. Nazismen er en politisk ideologi som oppstod i Tyskland etter første verdenskrig.

Konnotasjon: Du ser med en gang at dette er en propaganda plakat for nazismen siden merke til det nazistiske partiet vises gjentatte ganger på bilde, du ser det også i rammen rundt bilde. Merket deres er det svarte hakekorset på den hvite og røde bakgrunnen. I tillegg til dette ser du lederen for partiet, Adolf Hitler, som står foran hæren sin. Hitler har ett ganske lett gjenkjennelig utseende med tanke på den svarte barten.
På bilde er Hitler iført den nazistiske uniformen, det er også resten av hæren som står bak han. Uniformene, plakater, faner, sanger lignende var viktig for nazistene.
Ørnen som du ser flyr i bakgrunnen av bildet er også et symbols som forbindes med nazismen.

Denotasjon: Det er ikke ubevist at Hitler er plassert helt foran i bilde. Plasseringen hans symboliserer at han er lederen, med mange tusen i ryggen.
Nederst på bilde står det skrevet ”Es lebe Deutschland!” som er tysk for ”lenge leve Tyskland”. Det gjør det fordi Nazismen og Hitler er Tysk, og ”målet” deres var å bygge opp Tyskland og styrke det igjen etter nederlaget som 1. verdenskrig førte med seg. De var misfornøyde med utfallet, og mente at gjennom å føre en anti-kommunistisk og jøde diskriminerende politikk.

Denne plakaten prøver å overbevise oss om at nazistene jobber for et bedre Tyskland, at Hitler er en leder vi skal følge. Måten Hitler står foran hæren gir oss det inntrykket om at han er en sterk leder, med mange bak seg. Noe han også var.
Det er ikke mye skrift på plakaten, det eneste som står er ”Lenge leve Tyskland”, og det er alt det trenger å stå. Det blir altså brukt det retoriske hjelpemidlet brevitas, som vil si å ikke bruke mer ord en nødvendig.

Grunnen til at jeg valgte å analysere akkurat denne plakaten er at jeg synes det var lett å se hvilken mening de ville ha frem. Med en gang jeg såg plakaten såg jeg flere ting som forbindes med ideologien nazisme.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Propaganda

Blogg oppgave uke 9 2012 - Nyrealisme

Hva kjennetegner nyrealismen (av noen kalt etisk realisme)? Hvilke likheter har det med realismen (1870-1890)? (Husk å gi opp kilder)
Etisk realisme eller nyrealisme er en litterær stilretning. Nyrealismen la vekt på enkeltmennesket moralske vekt. Den nyrealistiske stilen er ofte nøktern og saklig, og skifter ofte synsvinkel. Etisk realisme krever ofte romanserier på 2-3 bøker eller flere, og romanene hører til sjangeren nyrealisme. Kjennetegnene til nyrealisme er at mer opptatt av enkeltpersoner utvikling enn det realistene var. Forholdet mellom individ og samfunn var spesielt viktig, og de var mindre opptatt av samfunnsdebatter enn realistene. Nyrealismen er mer miljøskildrene, den orienterer seg historisk, har en bred fremstilling av personer og fortelleren har avstand til stoffet.
Mens realisme la vekt på samfunnskritikk, la nyrealisme vekt på enkeltmennesket moralske vekt som jeg nevnte tidligere.
Kilder:
http://noddi.com/NYREA.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Etisk_realisme

Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Ronald Fangen, Sigrid Undset med flere dannet utgangspunkt for diskusjon og "åndskamp" i mellomkrigstida. Hva var de uenige om?
Uenighetene mellom dem handler om deres ståsteder innenfor politikk og religion, etter som de hadde forskjellig tolkninger av dette. Grunnen til deres forskjellige tolkninger var at Arnulf Øverland og Sigurd Hoel var kommunister, mens Sigrid Undset og Ronald Fangen var katolikker.

Hvilke synspunkter kommer Arnulf Øverland med i Kristendommen den 10. landeplage
I teksten ”Kristendommen den 10. landeplage” (som det er lenke til ovenfor) som handler om Arnulf Øverlands syn på kristendommer kommer han med følgende synspunkt:
- Prester tåler ikke at deres meninger ikke blir tatt hensyn til.
- Selv om gud er allvitende blir han allikevel sint når noen synder, selv om han på forhånd vet at det skal skje.
- Han mener at nattverd er en kannibalsk tradisjon, etter som den går ut på å ”spise Guds legeme og drikke hans blod”.
- Han mener også at dagens kristne er en gjeng med raringer.

Hvilket syn har han på kristendommen?
Arnulf Øverland har et negativt syn på kristendommen. Han ser på det som tåpelig, og det virker som om han mener at de som tror på dette ikke er ved sine fulle fem.

Hvilke argumenter har han?
Selv om påstandene til Øverland er frekke og kanskje litt sårende for de det gjelder, er det ikke mye i teksten som ikke stemmer. Øverland skriver om de kristne meningene og tradisjonene slik de er, men får oss til å se de gjennom hans øyne. Han nevner en gang i teksten at han selv har blitt oppdratt i kristen tro, noe som gjør at han har en hvis peiling på hva han snakker om.

Kommenter teksten retorisk
Arnulf Øverland har Etos, som vil si at han har tillit, siden han selv er oppdratt i kristen tro. Det gjør at han har en viss kunnskap om det han snakker om. Han bruker den ekspressive språkfunksjonen som vil si at han utrykker sine følelser for saken, han deler sine meninger og synspunkt om saken.

Sammenlikn Revolusjonens røst, Fedreland og Internasjonalen. Hvilke likheter og ulikheter finner dere?
Likheter:
- Handler om å gå i krig, eller å gjøre seg klar
- Er nasjonalistiske
- Handler om landet vårt, og om å ta vare på det

Ulikheter:
- Teksten ”Revolusjonens røst” spesifiserer hvem den vil ha, mens de andre tekstene er mer rette mot alle.
- Jeg synes de andre to tekstene virker mer positive en ”Revolusjonens røst” gjør

Modernisme

Modernisme

Modernisme er en fellesbetegnesle på en rekke ulik eksperimentell og nyskapende bevegelser og retninger innen kunst, musikk og litteratur. Modernismen brøt ut på midten av 1800-tallet og har preget den veslige kulturen i store deler av 1900-tallet. Jeg skal nå fortelle litt om hva modernisme er i litteratur og billedkunst.

Litterær modernisme:
Litterær modernisme er en litterær sjanger som bryter med det etablerte, det vil si at den bryter med det vanlige og ”normale”. Denne sjangeren preget norsk litteratur i etterkrigstiden, men hadde vært i resten av Europa allerede fra begynnelsen av 1900-tallet. Et eksempel på at litterær modernisme var noe utenom det vanlige er påstanden om at færre leste dikt på denne tiden, siden de ikke forsto hva de handlet om. Denne påstanden fant jeg i ndla.no sin artikkel ”Modernismen – kunst uten mening?”. Ordet modernisme betyr det som har skjedd tidligere, altså et brudd med fortiden. Derfor er de som er skrevet innenfor denne retningen ulikt fra tidligere verk. Den ville skape nye stilmidler og nye måter og uttrykke seg på.

Modernisme i billedkunst:
Modernismen gjorde seg tildlig gjeldene i billedkunst. Franske malere begynte i siste halvdel av 1800-tallet å eksprimitere med nye uttrykksmåter i kunstverkene sine. Det var ikke lenger like viktig at bildene skulle se så virkelige ut, men de ville fange øyeblikket og male spontant og raskt. Som de skriver i artikkelen ”modernisme – kunsthistorie” fra snl.no har begrepet modernisme gjennom århundrene vært knyttet til avanserte kunstretninger. Med dette mener de nok at bildene som ble malt innen modernismen var mer avanserte en andre Det var som sakt ikke noe mål å få bildene mest mulig like virkeligheten, noe som kunne gjøre at folk måtte bruke tid til å tenke over og forstå bildene.

Til denne opg av jeg brukt følgende kilder:

http://ndla.no/nn/node/61373
https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme
http://www.skoleforum.com/stiler/annet/det.aspx?id=5652
http://snl.no/modernisme/kunsthistorie

Jeg har også brukt annet lærestoff til å sette meg inn i hva modernismen er:

http://kunsthistorie.com/fagwiki/Modernisme

Læreboken i Norsk

Nettforelesning: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=b72f06cac67d49f7b3373b7dc4e6b18b1d

Og norskelærer Leifs nettforelesning

Kort sammendrag av fordypningsemnet i norsk

Gi et sammendrag av fordypningsemnet ditt. Hva vil du si er spesielt interessant? På bloggen skal du også oppgi kildene du har brukt, og du skal begrunne valget av dem. Dette blogginnlegget skal skrives seinest fredag og vil være en del av vurderingsgrunnlaget.

Jeg har valgt krimsjangeren som fordypningsemnet. Grunnen til at jeg valgte dette var at jeg ikke hadde så mye kunnskap om denne sjangeren fra får av, og ville lære mer. Jeg har lest tre forskjellige krimbøker, fra forskjellige årstall og sett på forskjellene i disse bøkene. Jeg har også funnet ut generelle fakta om krimsjangeren, og hvilke ulike typer som finnes innenfor sjangeren.

Bøkene jeg har lest er:

"Hvem skrev til Louise" av Agatha Christie som ble publisert i 1935

"Et mord av klasse" av John le Carre som ble publisert i 1962

"Tyskerungen" av Camilla Læckberg som ble publisert i 2007

Det er 72 år mellom den eldste og den yngste boken jeg har lest, og på disse årene har det skjedd en tydelig forandring. Mye er forandret, og hovedgrunnen til dette er at bøkene gjenspeiler den tiden det er skrevet i. Siden samfunnet stadig forandrer seg, forandre også bøker som blir skrevet seg. Ting som var aktuelle og vanlige før er ikke alltid det nå lenger, derfor må en endring skje for at bøkene skal være interessane for leserne, som nå forventer å høre om andre ting enn de gjorde før.

Kildene jeg har brukt er:

- http://www.lister.vgs.no/bibliotektjenesten/28-lister-bibliotek/bibliotek/244-bibliotek-sjanger_kjennetegn-kriminallitteratur.html
- http://no.wikipedia.org/wiki/Kriminallitteratur
- http://www.daria.no/skole/?tekst=7321
- http://no.wikipedia.org/wiki/Agatha_Christie#Hercule_Poirot
- http://www.daria.no/skole/?tekst=32
- http://www.abcnyheter.no/kultur/litteratur/070316/kriminallitteraturens-utvikling-en-historisk-oversikt-med-vekt-pa-fremstill

Grunnen til at jeg har valgt disse kildene og stoler på dem, er at de var bra skrevet og etter å ha søkt på andre sider, virket det som om innholdet her stemte. Selv om Daria.no og wikipedia ikke alltid stemmer, leste jeg mye som jeg visste stemte siden jeg hadde lest det selv andre plasser og valgte derfor å bruke dem.