Musikkvideo analyse

Relax, Take it easy

(Bilde tatt fra wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/File:MikaCartoonMotion.jpg)

Jeg har valgt å analysere musikkvideoen til sangen Relax (Take it easy) av Michael Holbrook Penniman, som går under artistnavnet Mika. Sangen Relax (Take it easy) ble først utgitt på Singelen med samme navn i 2006, og deretter på albumet "Life in Cartoon Motion" samme år. Denne sangen går under sjangeren pop, og som med de fleste poplåter er ungdom målgruppen for denne sangen også. Teksten til sangen handler om en som sitter på et tog, og kjører det til ende stasjoner, der det ikke er noen andre. Han ender opp der alene på et ødelagt tog, dette fører til at han føler seg redd og ensom. Han forteller seg selv at han må slappe av og ta det med ro, siden det er ingenting han kan gjøre med dette.

I musikkvideoen ser vi en blanding av Mika, som står på scenen med en mikrofon og synger, og fargerike, tegneseriebilder. Tegneseriebildene fra videoen er i samme stil som coveret til albumet, noe som viser at videoen er med og promoterer albumet. Videoen passer derfor også til navnet på albumet den er fra. Det er ingen handling i musikkvideoen, den er satt sammen av fragmentariske klipp. Noen av bildene viser som sakt Mika på scene, noen viser bare mønstre og farger, mens noen viser ting som for eksempel en sofa. Man kan vell si at sofaen passer til teksten, siden en sofa er noe du kan slappe av i. Dette er en blanding av en konsertvideo og en lyrisk video, siden det er en blanding av artistens fremføring av sangen på scenen, og én collage av bilder og figurer.


Musikkvideoen gir deg ikke noe svar på hva teksten til sangen egentlig handler om. Det er ikke mye sammenheng mellom det han synger, og klippene vi ser i videoen. Det eneste jeg syntes hadde noe sammenheng er det jeg nevnte tidligere med sofaen som viser når han synger Relax (Slapp av). Jeg husker når denne sangen kom ut, men det er ikke før nå jeg har fått med meg hva han synger ettersom musikkvideoen ikke gir oss noe svar på dette etter min mening.

Det er en sammenheng mellom hvordan bildene skifter og beveger seg, og musikken til sangen. Bildene beveger seg i takt med rytmen til musikken, noe som gjør at musikkvideoen ikke oppleves som rotete, og gjør den litt morsom å se på. I denne videoen er artisten i fokus. Han kommer stadig til syne mellom tegningene, og blir filmet i forskjellige vinkler.

Det som tiltrekker seg oppmerksomheten i denne musikkvideoen er bildene. Jeg syntes alle fargene og mønstrene gjorde det litt vanskelig å konsentrere seg om teksten til sangen. Fargene er lyse og lette, på en svart bakgrunn. Det at det bare er mange tilfeldige bilder og former gjør at musikkvideoen minner litt om en drøm du husker lite av.

Jeg synes denne musikkvideoen var stilig å se på, og du kjenner med en gang igjen albumet hvis du har sett denne videoen pga. det er brukt samme form av tegninger på coveret og i musikkvideoen. Men jeg greide ikke se noen sammenheng mellom sangen og musikkvideoen, derfor er ikke denne videoen en god måte å få frem et budskap på. Etter å ha sett på noen andre musikkvideoer til denne artister, kom jeg frem til at denne musikkvideoen var litt typisk han. Jeg tror tanken bak videoen var mer å få frem identiteten til artisten og promotere albumet, enn det var å få frem et budskap. Derfor er min konklusjon at dette var en bra og annerledes musikkvideo som er lett å kjenne igjen.

Se videoen her:
http://www.youtube.com/watch?v=RVmG_d3HKBA

Kongens og Statsministerens nyttårstale

Hvert år holder både Kongen og Statsministeren en nyttårstale. Dette er en tale med oppsumeringer fra året som har gått, og forventninger til det nye året. I en slik situasjon er det viktig å tenke på hva som passer seg å si, hva som er viktig å få med og hva lytterne forventer skal være med.

Denne gangen var terror-angrepene 22.Juli en viktig del av begge talene. Terror-angrepene er noe av det største og viktigste som skjedde i året som gikk, derfor var det en selvfølge at det også ble en stor del av talene. Dette har ført til noe kritikk, siden talen var så like. Men siden dette er et tilbakeblikk på året som gikk, kan man nok ikke forvente annet. Konges tale har også blitt kritisert for å være rotete, mens Stoltenberg hadde en rød tråd gjennom hele talen sin.

Terrorangrepene 22. Juli er noe som rammet hele Norge, det er første gang noe slik har skjedd i vårt lille land. Et tilbakeblikk på denne hendelsen vekker derfor følelser hos alle. Patos som vil si å appellere til følelser er derfor et viktig virkemiddel i begge disse talene. Gjennom å snakke om de som har skjedd, sende tanker til ofrene og rose de norske folk for deres måte å takle sorgen på treffer talerne lytterne på en følelsemessig måte.

Ethos er ett viktig virkemidel som bør bli tatt i bruk under nyttårstalene, altså å vekke tillit. Dette er en god anledning til å få folket med på sin side, og å fremstå troverdig. Dette er kanskje viktigere for Statsministeren, for å få folk til å like han og for å samle inn stemmer. Kongen mister ikke stillingen sin uansett, men det er likevell viktig at folket har tillit til han og kongehuset.

Hvordan taleren er kledd og oppfører seg under talen har mye å si for effekten av den, selv om vi ikke alltid tenker over det selv. Det ligger i underbevisstheten at fremtoningen til en person gjør noe med inntrykket vi får av dem. Når Jens Stoltenberg sitter i sin egen stue med peisen tent i bakgrunne virker det mye mer personlig. Både Kongen og Statsministeren er kledd i dress for anledningen, noe som får dem til å virke troverdige og profesjonelle.

Jeg synes talen til Jens Stoltenberg var veldig bra. Den var rørende og passet bra for anledningen. Jeg synes han valgte rett ting å nevne, og gjorde det på en bra måte. Talen var ikke kjedelig å høre på, men fikk meg til å tenke. Kongens tale var ikke like bra etter min mening. Innholdet var bra, men fremføringen ble litt rotete og rett og slett kjedelig å høre på.

Les begge talene her: https://docs.google.com/document/pub?id=1VqOaoZqoTtCnI-TGkDKz42TL3qeM3RAnNQ426d5Q80M