Hvert år holder både Kongen og Statsministeren en nyttårstale. Dette er en tale med oppsumeringer fra året som har gått, og forventninger til det nye året. I en slik situasjon er det viktig å tenke på hva som passer seg å si, hva som er viktig å få med og hva lytterne forventer skal være med.
Denne gangen var terror-angrepene 22.Juli en viktig del av begge talene. Terror-angrepene er noe av det største og viktigste som skjedde i året som gikk, derfor var det en selvfølge at det også ble en stor del av talene. Dette har ført til noe kritikk, siden talen var så like. Men siden dette er et tilbakeblikk på året som gikk, kan man nok ikke forvente annet. Konges tale har også blitt kritisert for å være rotete, mens Stoltenberg hadde en rød tråd gjennom hele talen sin.
Terrorangrepene 22. Juli er noe som rammet hele Norge, det er første gang noe slik har skjedd i vårt lille land. Et tilbakeblikk på denne hendelsen vekker derfor følelser hos alle. Patos som vil si å appellere til følelser er derfor et viktig virkemiddel i begge disse talene. Gjennom å snakke om de som har skjedd, sende tanker til ofrene og rose de norske folk for deres måte å takle sorgen på treffer talerne lytterne på en følelsemessig måte.
Ethos er ett viktig virkemidel som bør bli tatt i bruk under nyttårstalene, altså å vekke tillit. Dette er en god anledning til å få folket med på sin side, og å fremstå troverdig. Dette er kanskje viktigere for Statsministeren, for å få folk til å like han og for å samle inn stemmer. Kongen mister ikke stillingen sin uansett, men det er likevell viktig at folket har tillit til han og kongehuset.
Hvordan taleren er kledd og oppfører seg under talen har mye å si for effekten av den, selv om vi ikke alltid tenker over det selv. Det ligger i underbevisstheten at fremtoningen til en person gjør noe med inntrykket vi får av dem. Når Jens Stoltenberg sitter i sin egen stue med peisen tent i bakgrunne virker det mye mer personlig. Både Kongen og Statsministeren er kledd i dress for anledningen, noe som får dem til å virke troverdige og profesjonelle.
Jeg synes talen til Jens Stoltenberg var veldig bra. Den var rørende og passet bra for anledningen. Jeg synes han valgte rett ting å nevne, og gjorde det på en bra måte. Talen var ikke kjedelig å høre på, men fikk meg til å tenke. Kongens tale var ikke like bra etter min mening. Innholdet var bra, men fremføringen ble litt rotete og rett og slett kjedelig å høre på.
Les begge talene her: https://docs.google.com/document/pub?id=1VqOaoZqoTtCnI-TGkDKz42TL3qeM3RAnNQ426d5Q80M
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar