Kommenter form og innhold i diktene Til ungdommen (s. 220), Aust-Vågøy (s. 223) og Det er ingen hverdag mer (s. 348) (Bruk arbeidsoppgavene i boka til hjelp)
Til ungdommen:
Til ungdommen er en teksts skrevet av Nordahl Grieg. Denne teksten er skrevet under den tyske okkupasjonen, Grieg var opptatt av å kritisere borgerskapet for å være for passive og han advarte sterkt mot nazismen.
I dag forbinder vi nok dette diktet med 22.juli 2011, ettersom det har blitt fremført som sang mange ganger for å minnes ofrene.
Innhold:
Diktet ”Til ungdommen” henvender seg til den yngre generasjonene. Han oppfordrer dem til å kjempe imot okkupantene, og forteller oss hvorfor og hva som er verdt å kjempe for, altså livene våre og verdien av mennesket.
I følge Nordahl Grieg skal vi kjempe ved å stå sammen for å skape rettferdighet og fred. Han sier at vi må gi hverandre et løfte om å ta vare på menneskenes jord, og at vi skal være like varsomme med den som vi ville vært med et lite barn.
Budskapet i diktet er at vi ikke bare skal stå og se på at noen er vonde mot oss, men stå sammen og kjempe tilbake.
Form:
Du finner rim og rytme i diktet ”Til ungdommen”. I alle versene rimer det siste ord på andre og fjerde linje, eksempler på dette er: tid og strid, var og svar, falle og alle osv.
Alle versene består av fire linjer, og er omtrent like lange.
Du kan høre at det er en rytme i diktet når du leser det, og merker at melodien som er laget til det i ettertid passer godt.
Aust-Vågøy
Aust-Vågøy er et kampdikt skrevet av Inger Hagerup hentet fra diktsamlingen hennes ”Videre”. Under andre verdenskrig flyktet hun til Sverige, der gav hun ut flere diktsamlinger som også sener kom ut i Norge.
Innhold:
Diktet beskriver den grusomme behandlingen folk fikk under krigen, og forteller om den vonde følelsen dette førte med seg. Temaet i diktet er jo det tyske angrepet, så dette diktet er trolig basert på opplevelser hun hadde under krigen.
Hun forteller at de brente våre gårder og drepte våre menn, når vi vet at dette diktet er skrevet under krigen forstår vi at de er nazistene hun mener.
Form:
Akkurat som i diktet ”Til ungdommen” brukes også rim i dette diktet, der det siste ordet i den andre og fjerde setningen rimer. Eksempler på dette er: slag og dag, menn og igjen osv.
Hagerup velger å bruke vi og våre, istedenfor jeg og min. Grunnen til dette er at det får oss til å føle oss trufne, og vi forstår at det ikke bare var hun som opplevde dette.
Hun bruker også gjentagelse, setningen ”de brente våre gårder” blir brukt i 3 av de 4 strofene. Dette gjør at vi husker igjen akkurat denne setningen.
Det er ingen hverdag mer:
Dette diktet er skrevet av Gunvor Hofmo. Under andre verdenskrig en jødisk venninne, noe som førte til at hun resten av livet slet med depresjon. Dette merkes i diktene hennes, ettersom de ofte er fulle av angst og ensomhet. Dette diktet er skrevet i etterkrigstiden, og beskriver følelsene til de som mistet nære og kjære, slik som Gunvor som mistet sin venninne.
Innhold:
Dette diktet kan minne om en bønn til gud, der en person beskriver den gråe og triste hverdagen menneskene levde i på den tiden. Hun ber han ikke om hjelp, men vil gjøre han oppmerksom på hva som skjer.
Hun beskriver følelsene krigen har brakt med seg, og smerten hun føler. Diktet er trist og du kjenner medfølelse for henne og andre som opplevde dette når du leser det.
I diktet får vi beskrevet en hverdag som har blitt erstatt av redsel, sorg og savn.
Form:
I dette diktet er det enderim, hver strofe består av 2 setninger som slutter på ord som rimer med hverandre. For eksempel: ser og mer, skrik og lik.
Diktet er kort og enkelt. Det blir brukt nedlatende ord som lik og skriv, for å skape en dyster stemning over det.
Jeg synes alle tre diktene er bra, og synes de gir et godt innblikk i krigs- og etterkrigstiden.
Les diktene her:
Til ungdommen: http://www.peacelink.nu/Dikt/Dikt_NordahlGrieg.html
Aust-Vågøy: http://www.notam.no/news.php?newsid=11
Det er ingen hverdag mer: http://www.angelfire.com/al/Aileen/gunvorhofmo.html
Til ungdommen:
Til ungdommen er en teksts skrevet av Nordahl Grieg. Denne teksten er skrevet under den tyske okkupasjonen, Grieg var opptatt av å kritisere borgerskapet for å være for passive og han advarte sterkt mot nazismen.
I dag forbinder vi nok dette diktet med 22.juli 2011, ettersom det har blitt fremført som sang mange ganger for å minnes ofrene.
Innhold:
Diktet ”Til ungdommen” henvender seg til den yngre generasjonene. Han oppfordrer dem til å kjempe imot okkupantene, og forteller oss hvorfor og hva som er verdt å kjempe for, altså livene våre og verdien av mennesket.
I følge Nordahl Grieg skal vi kjempe ved å stå sammen for å skape rettferdighet og fred. Han sier at vi må gi hverandre et løfte om å ta vare på menneskenes jord, og at vi skal være like varsomme med den som vi ville vært med et lite barn.
Budskapet i diktet er at vi ikke bare skal stå og se på at noen er vonde mot oss, men stå sammen og kjempe tilbake.
Form:
Du finner rim og rytme i diktet ”Til ungdommen”. I alle versene rimer det siste ord på andre og fjerde linje, eksempler på dette er: tid og strid, var og svar, falle og alle osv.
Alle versene består av fire linjer, og er omtrent like lange.
Du kan høre at det er en rytme i diktet når du leser det, og merker at melodien som er laget til det i ettertid passer godt.
Aust-Vågøy
Aust-Vågøy er et kampdikt skrevet av Inger Hagerup hentet fra diktsamlingen hennes ”Videre”. Under andre verdenskrig flyktet hun til Sverige, der gav hun ut flere diktsamlinger som også sener kom ut i Norge.
Innhold:
Diktet beskriver den grusomme behandlingen folk fikk under krigen, og forteller om den vonde følelsen dette førte med seg. Temaet i diktet er jo det tyske angrepet, så dette diktet er trolig basert på opplevelser hun hadde under krigen.
Hun forteller at de brente våre gårder og drepte våre menn, når vi vet at dette diktet er skrevet under krigen forstår vi at de er nazistene hun mener.
Form:
Akkurat som i diktet ”Til ungdommen” brukes også rim i dette diktet, der det siste ordet i den andre og fjerde setningen rimer. Eksempler på dette er: slag og dag, menn og igjen osv.
Hagerup velger å bruke vi og våre, istedenfor jeg og min. Grunnen til dette er at det får oss til å føle oss trufne, og vi forstår at det ikke bare var hun som opplevde dette.
Hun bruker også gjentagelse, setningen ”de brente våre gårder” blir brukt i 3 av de 4 strofene. Dette gjør at vi husker igjen akkurat denne setningen.
Det er ingen hverdag mer:
Dette diktet er skrevet av Gunvor Hofmo. Under andre verdenskrig en jødisk venninne, noe som førte til at hun resten av livet slet med depresjon. Dette merkes i diktene hennes, ettersom de ofte er fulle av angst og ensomhet. Dette diktet er skrevet i etterkrigstiden, og beskriver følelsene til de som mistet nære og kjære, slik som Gunvor som mistet sin venninne.
Innhold:
Dette diktet kan minne om en bønn til gud, der en person beskriver den gråe og triste hverdagen menneskene levde i på den tiden. Hun ber han ikke om hjelp, men vil gjøre han oppmerksom på hva som skjer.
Hun beskriver følelsene krigen har brakt med seg, og smerten hun føler. Diktet er trist og du kjenner medfølelse for henne og andre som opplevde dette når du leser det.
I diktet får vi beskrevet en hverdag som har blitt erstatt av redsel, sorg og savn.
Form:
I dette diktet er det enderim, hver strofe består av 2 setninger som slutter på ord som rimer med hverandre. For eksempel: ser og mer, skrik og lik.
Diktet er kort og enkelt. Det blir brukt nedlatende ord som lik og skriv, for å skape en dyster stemning over det.
Jeg synes alle tre diktene er bra, og synes de gir et godt innblikk i krigs- og etterkrigstiden.
Les diktene her:
Til ungdommen: http://www.peacelink.nu/Dikt/Dikt_NordahlGrieg.html
Aust-Vågøy: http://www.notam.no/news.php?newsid=11
Det er ingen hverdag mer: http://www.angelfire.com/al/Aileen/gunvorhofmo.html
